1a. Ta bilder av reklameplakater i Sandnes og forklar hvordan disse spiller på kropp og
utseende.
Disse bildene skaper kroppspress. For alle ungdommer som vil kjøpe klær hos bikbok, kan få et press om å se like bra ut i bikiniene. De er modeller og ser derfor perfekte ut i ungdommens syn. De tenker kanskje på hvorfor de ikke kan se like bra ut. Den nederste reklameplakaten kan få oss til å kjøpe de kremene, fordi man vil ha like fin hud. Man tror man kan se like pen ut og kjøper derfor produktene.
1b. Hvordan bidrar mediene til mer kroppsfokus?
Mediene skaper eller forsterker idealet om perfekte manns- og kvinnekroppen. Det blir gjort manipulering på bildene. De fjerner kviser, uønskede skygger, rynker, jevner ut huden, tar vekk hår på uønskede plasser. De får alle kvinnene og mennene på reklamene til å se perfekte ut og har derfor et uoppnåelige utseende som ungdommer kan drømme om å ha.
1c. Hva kan dette kroppsfokuset gjøre med oss?
Dette kroppsfokuset kan gjøre at man vil fikse på utseende og kropp. Man vil ha større lepper, ta vekk rynker, operere nesen og bli tynn. Det er ikke bra å ha et så stort kroppspress. Man skal like oss selv for hvordan vi ser ut, og ikke holde på å forandre på utseende, fordi man vil se perfekt ut. Ungdommer vil bare ha og ha. De vil ha den nyeste telefonen selv om den gamle funker. Det gjør at ungdommer ikke er takknemlige for det dem har og mister kontroll over pengebruken. Ungdommer blir spesielt stresset av alt presset om å se mest perfekt ut. Unge jenter vil se ut som modellen Kendall Jenner. Det kanskje ikke alle unge vet er at modeller ikke representerer den hele og fulle sannhet når det gjelder kropp og utseende.
2. Forklar de tre teoriene om mediepåvirkning
Teorien om de allmektige mediene:
Kinoloven kom i 1913. De argumenterte for sensur og kontroll for å beskytte barna mot de skadelige virkningene av å se seksualitet og vold. Myndighetene og forskere mente at mediene va "allmektig", fordi de hadde så sterk og direkte påvirkning.
Før hadde mediene mer makt enn nå, det kan ha seg at vi hadde mindre erfaringer. Men nå i dag har man nok erfaring fordi man opplever mediene hver dag.
Teorien om de avmektige mediene:
Paul F. Lazarsfeld hadde en forskningsgruppe som ønsket å finne ut hva som påvirket folk til å ta standpunkt i presidentvalget. Det viste seg at de som ombestemte seg like før valget, gjordet det etter å ha snakket med personer de hadde tillit til. Personlig kommunikasjon viste seg å være mye viktigere enn massemediene når det gjaldt påvirkning av husholdninger. Mediepåvirkning skjedde via en viss gruppe personer. De var mer kunnskapsrike og aktive en gjennomsnittet. De ble kalt for opinionsledere. Deres holdninger hadde betydning for om budskapet skulle feste seg hos folk.
Man blir ikke påvirket i det hele tatt når det kommer til hva mediene sier om president valgkamper, Personlig kommunikasjon er det som får oss til å endre stemmen.
Teorien om de mektige mediene:
Men den teorien som er mest logisk er teorien om de mektige mediene som er en mellomting. Der mener de at mediene er mektige, men vi kan velge selv hvilke mediebudskap vi skal tro på. Vi velger de mediene vi har tillit til og vi tolker budskap i den retning holdninger vi allerede har. Derfor er denne teorien den som passer til dagens samfunn.