Trumps verden

       1. Dokumentaren om Donald Trump var både positivt og negativt vinklet. Jeg vil si at det var for det meste negativt. Det var for det meste negativt på grunn av journalisten og spørsmålene han stilte. Det var akkurat som om innstillingen til journalisten var stilt inn på at han er i mot trump. Føler han bare tenkte negativt om han og stilte de spørsmålene som fikk Trump til å se dum ut på en måte. Han fortalte bare det negative om Trump og aldri om det positivet. Gjennom dokumentaren fikk vi vite at det var for det meste fattige som stemmer for Trump. Og det kan vel ha seg sånn at Trump nesten har "manipulert" de fattige og gjort at de tror det er alle innvandrere sin grunn til at de er fattige. At innvandrere tar over jobben osv. 

           Journalisten gjør også sånn at bakgrunnen til Trump kommer frem. Men igjen blir det framstilt på en negativ måte. Vi får vite at Trump ikke har hatt det så bra som liten og ble sendt på en slags militær skole som kanskje kan være en grunn for at han er på den måten som han er på nå. Vi fikk også høre på va tidligere klassekamerater av Trump hadde å si om han. En av dem sa at Trump var en veldig voldelig person som kom i slåss kamper og var frekk me egentlig alle. Derfor jeg mener denne dokumentaren er mest negativ er fordi vi hele tiden bare får frem det negative ved Trump. Vi fikk jo ikke høre noe positivt om barndommen hans engang. Så for hans del er vel det utrolig urettferdig, at han ikke kan få en sjanse til å bevise at han er bra. Men i denne dokumentaren blir Trump framstilt på en dårlig og negativ måte. Etter denne dokumentaren blir han ikke akkurat bedre likt. Hvert fall ikke fra meg. Mediene påvirker alle oss utrolig mye. Vi tror på det de sier i mediene og blir derfor påvirket. Etter denne dokumentaren kan jeg si at jeg nesten ble påvirket. Jeg syntes ikke noe stort om Donald Trump og han ble ikke akkurat bedre likt etter denne dokumentaren. Jeg synes de manglet litt mer positivt om han. Sånn at vi virkelig fikk vite hvordan han er og hvordan han jobber. 

       2. Jeg mener at en journalist skal være nokså nøytral. De skal få frem både negative og positive sider. Selv om man er helt i mot en person, skal vi ikke bare få frem det dårlige men også det gode. Det er rett og slett urettferdig og slemt av en journalist å rakke ned på en person og bare slenge masse dritt og ikke si noe positivt.  I dokumentaren prøver journalisten å være mest mulig nøytral og si litt positivt og negativt. Men vi merker egentlig ganske godt at han er fast bestemt på at han er i mot Trumps. Derfor blir det kanskje vanskelig for denne journalisten å si mer positivt. Han sier mer negativt. 

Radio (FM og DAB)

A) I 2017 skal FM-nettet slukkes i Norge.

Søk etter kilder på nettet og finn ut hva dette betyr, hvorfor dette gjøres og hvilke følger dette vil få. Blogg svaret

Svar: 

Om mindre enn to år vil FM-nettet bli byttet ut med DAB-nett. Heldigvis er det sånn at vi kan bruke de radioene vi allerede har, fordi vi kan bruke en DAB-adapter. DAB vil være tilgjengelig i tuneller og gir en veldig god dekning.

Der FM-nettet kun hadde plass til fem riksdekkende kanaler, tilbyr DAB allerede 22 riksdekkende kanaler med plass til nesten tjue kanaler til

B)

1. Nevn noen av målene til programmet Popsalongen

Popsalongen har målgruppa ungdommer og har hovedfokus på populærmusikk, humor og nyheter. De har også show på 3 timer og alt skal være rettet mot ungdommer.

2. Hva er en kjøreplan og hva kan den inneholde?

Kjøreplanen viser hvilke innslag som skal være med i programmet, hvor lenge hvert innslag varer, og hvilke lydkilder som skal brukes. Lydmikser legger de ferdiglagde lydklippene klar på harddisken.

3. Hva er et (studio)stikk?

Et studiostikk er en monolog eller dialog som binder de ulike innholdselementene i programmet sammen. Dersom programlederen har invitert en gjest i studio, må dette innslaget også inn i kjøreplanen.

4. Hvilke egenskaper bør man ha som programleder i et program som Popsalongen?

Man må være engasjerende å høre på, virke glad.

Man må klare å holde fokus og snakke om det man skal når det skal vare i 3 hele timer.

Man må på en måte være litt forberedt og klare å snakke litt utenfor manus på en måte. At man tar ting litt på sparket. 

5. Hva kan være utfordrende med å være lydtekniker i Popsalongen?

Lydmikseren Anders styrer programavviklingen og sørger for at alle lydinnslag går på lufta når de skal.

6. Nevn noen utfordringer med å være programleder på direktesendt radio

Det tekniske anlegget kan svikte, slik at det oppstår støy. Uforbrette ting kan oppstå.

Mediepåvirkning

1a.  Ta bilder av reklameplakater i Sandnes og forklar hvordan disse spiller på kropp og    

       utseende.

Disse bildene skaper kroppspress. For alle ungdommer som vil kjøpe klær hos bikbok, kan få et press om å se like bra ut i bikiniene.  De er modeller og ser derfor perfekte ut i ungdommens syn. De tenker kanskje på hvorfor de ikke kan se like bra ut. Den nederste reklameplakaten kan få oss til å kjøpe de kremene, fordi man vil ha like fin hud. Man tror man kan se like pen ut og kjøper derfor produktene.

 

1b.  Hvordan bidrar mediene til mer kroppsfokus?

Mediene skaper eller forsterker idealet om perfekte manns- og kvinnekroppen. Det blir gjort manipulering på bildene. De fjerner kviser, uønskede skygger, rynker, jevner ut huden, tar vekk hår på uønskede plasser. De får alle kvinnene og mennene på reklamene til å se perfekte ut og har derfor et uoppnåelige utseende som ungdommer kan drømme om å ha. 

1c.  Hva kan dette kroppsfokuset gjøre med oss?

Dette kroppsfokuset kan gjøre at man vil fikse på utseende og kropp. Man vil ha større lepper, ta vekk rynker, operere nesen og bli tynn. Det er ikke bra å ha et så stort kroppspress. Man skal like oss selv for hvordan vi ser ut, og ikke holde på å forandre på utseende, fordi man vil se perfekt ut. Ungdommer vil bare ha og ha. De vil ha den nyeste telefonen selv om den gamle funker. Det gjør at ungdommer ikke er takknemlige for det dem har og mister kontroll over pengebruken. Ungdommer blir spesielt stresset av alt presset om å se mest perfekt ut. Unge jenter vil se ut som modellen Kendall Jenner. Det kanskje ikke alle unge  vet er at modeller ikke representerer den hele og fulle sannhet når det gjelder kropp og utseende.

2.   Forklar de tre teoriene om mediepåvirkning

Teorien om de allmektige mediene:

Kinoloven kom i 1913. De argumenterte for sensur og kontroll for å beskytte barna mot de skadelige virkningene av å se seksualitet og vold. Myndighetene og forskere mente at mediene va "allmektig", fordi de hadde så sterk og direkte påvirkning. 

Før hadde mediene mer makt enn nå, det kan ha seg at vi hadde mindre erfaringer. Men nå i dag har man nok erfaring fordi man opplever mediene hver dag.

Teorien om de avmektige mediene:

Paul F. Lazarsfeld hadde en forskningsgruppe som ønsket å finne ut hva som påvirket folk til å ta standpunkt i presidentvalget. Det viste seg at de som ombestemte seg like før valget, gjordet det etter å ha snakket med personer de hadde tillit til. Personlig kommunikasjon viste seg å være mye viktigere enn massemediene når det gjaldt påvirkning av husholdninger. Mediepåvirkning skjedde via en viss gruppe personer. De var mer kunnskapsrike og aktive en gjennomsnittet. De ble kalt for opinionsledere. Deres holdninger hadde betydning for om budskapet skulle feste seg hos folk. 

Man blir ikke påvirket i det hele tatt når det kommer til  hva mediene sier om president valgkamper, Personlig kommunikasjon er det som får oss til å endre stemmen.

Teorien om de mektige mediene:

Men den teorien som er mest logisk er teorien om de mektige mediene som er en mellomting. Der mener de at mediene er mektige, men vi kan velge selv hvilke mediebudskap vi skal tro på. Vi velger de mediene vi har tillit til og vi tolker budskap i den retning holdninger vi allerede har. Derfor er denne teorien den som passer til dagens samfunn. 

Infotaiment

I de neste fire ukene skal vi lage en digital fortelling i Premiere der vi formidler et informativt innhold på en underholdende måte. For at vi skal nå et større publikum skal vi bruke et internasjonalt språk som da er engelsk.

Et fenomen er en begivenhet og en ting av uvanlig karakter som da det oppsto var noe nytt. Det har hatt en betydning i mediet og har hatt en påvirkning på samfunnet.

Eksempler på fenomene er:

• Sosiale medier: twitter, fb, instagram, snapchat, You Tube osv
• Radiomediet: som massemedie, piratradio, podcast osv
• Filmmediet: filmsjangre, spesials effects, 3D osv
• Trykte medier: aviser, tegneserier, magasiner osv
• Gaming: spillsjangre (action, rollespill, strategi, eventyr, byggespill osv) 
• Blogging:  fagblogger, rosablogging osv.
• TV mediet: gameshow, reality, serier, sitcom, dokudrama osv
• Data: mac, pc
• Virtual reality
• Søkemotorer
• Streaming
• Nyere medieoppfinnelser: smartphone, nettbrett, apper

I vår digitale fortelling skal vi ha med:

1. Bakgrunn/historikk for mediefenomenet (lav måloppnåelse)

2. Innhold og fakta om mediefenomet (lav til middels måloppnåeles)

3. Positive og/eller negative sider ved mediefenomenet. (middel til høy måloppnåelse)

4. Hvilken innvirkning/innflytelse mediefenomenet har på  kulturen/samfunnet/grupper av mennesker. (høy måloppnåelse)

Kilder er også veldig viktig å ha med på oppgaven vår.

Jeg skal velge Instagram. Dette skal jeg si litt om:

Historie om Instagram

Fortelle litt om Instagram, hvordan man bruker d tog hva man kan gjøre

Fortelle litt om hvor forskjellige Instagram brukere kan være

Fortelle hvorfor jeg liker Instagram og hvorfor dt inspirerer meg.

Si hva som er positive og negativt ved Instagram.

Og si litt om hvordan Instagram påvirker

Hvilke tagger som er mest brukt

mine to ferdige iddiser

Iddis oppgaven

OPPGAVE: Hvordan vil du markedsføre sardiner i dag for å oppfordre ungdommer til å spise mer sardiner og mindre kjøtt? Vis dette gjennom å designe din egen iddis og delta i IDDIS2016.


Oppgaven vår er å lage iddis designet så bra at det tiltrekker ungdommer. Vi skal bruke mange farger og gjøre det så livlig som mulig. 


Krav til utforming: Iddisen skal være i A4-format basert på egen tegning eller foto (altså ikke hentet fra Internett). På iddisen skal det fremgå: fabrikknavn, varemerke, størrelse og innhold. Språket skal være norsk eller engelsk.

Deadline er 1. mars 2016. Vi ber om at iddisene blir lagret på minnepinne eller plater som enkle pdf-filer og navnet slik: 

Skolenavn-elevfornavn-etternavn-iddisnavn.pdf  

Eksempel: time-britt-hansen-watson.pdf

Vi skal lage først tre ideskisser. Og når vi har skissen klar skal vi lage det i illustrator.